feedthatfire -

Arr

Det er trist n�r noen du kjenner blir noen du kjente. N�r du kan g� forbi

noen som om de aldri har v�rt en stor del av livet ditt. Hvordan dere pleide

� snakke i timevis, og n� kan du s� vidt se p� dem.

N�r du mister noen, noen du er glad i, n�r de knuser hjertet ditt; det er noe

av det vanskeligste man kan g� i gjennom. Og uansett hvor lang tid som har

g�tt, g�r det aldri over. Det forsvinner ikke. Du tror kanskje at det begynner

� bli bedre, men s� plutselig f�r du tilbakeblikk. Kanskje du h�rer en sang

eller ser en gjenstand som minner deg om noe, og det sl�r deg igjen, alt p�

en gang, som et knivstikk i brystet. Du faller sammen, for hundrede gang, og

du vil helst gjemme deg eller komme deg langt vekk.�

Du savner disse menneskene, selv om du vet du ikke b�r. De s�ret deg, de sviktet deg, de

tok fra deg all gleden.� Andre mennesker dukker opp etter hvert som tiden g�r

og de gir deg sjanser til � gi slipp, � komme deg videre. Men du vet du ikke vil. Det s�rer

deg at du begynner � komme deg videre fordi du lovte deg selv at du aldri skulle gj�re

det. Og selv om de br�t alle l�ftene sine, vil du beholde dine. Og i tillegg til dette, er du

livredd. Livredd for � bli sviktet igjen.� Du vil ikke savne dem, men du vet at du alltid

kommer til � gj�re det.

�

Det var dette som skjedde med meg. Alle barndomsminner, alle jeg s� p� som trygge

voksenpersoner og stabile bestevenninner, gikk i grus. Jeg m�tte starte p� nytt.� Bygge

opp respekt for mennesker og forst�else av mennesker p� en helt ny m�te.� Jeg begynte

� tenke. P� en helt ny m�te. Det verste som noen gang hadde hendt meg, ble kanskje det

beste som noen gang har hendt meg.� Jeg fikk forst�else for gruppepsykologi. Jeg fikk se

og l�re om menneskers m�rkeste sider i det lyseste samfunn. Hvor mye egoisme var en

del av det. Hvor viktig det er � st� fram som ?flink? i et samfunn. �

�

Det sies at man ikke skal r�mme fra sine problemer. Men det var akkurat det jeg gjorde,

og det var nok det som reddet meg. N�r man er s� langt nede er man n�dt til � bygge seg

opp igjen. Bygge opp selvtillit, selvinnsikt og overblikk over situasjonen. N�r alt dette er

bearbeidet, kan man n� langt i livet, mener jeg.��

�

Jeg begynte � se p� mennesker, l�re av mennesker. Jeg lot alltid merke til hver eneste

detalj. For eksempel hva de hadde p� seg eller hvordan de kommuniserte p� telefonen.

Jeg pr�vde � lese tankene deres. Over alt jeg gikk, tenkte jeg. Og alt jeg s� var interessant.

Jeg� gikk rundt i gangene p� skolen og s� p� menneskene. Jeg s� p� l�rerne og lurte p�

hvorfor de var akkurat der. Om de liker jobbene sine. Eller oss. Jeg lurte p� hvor smarte

de var da d� var femten. Ikke p� en slem m�te. P� en nysgjerrig m�te. Jeg s� p� elevene

og lurte p� hvem som hadde f�tt hjertet sitt knust den dagen, og hvordan de takler � ha

tre pr�ver og en bok rapport innlevering p� toppen av det. Og hvem som knuste hjertet

deres. Og hvorfor.

�

Jeg begynte � leve i �yeblikket. Jeg ville ikke g� glipp av en eneste ting. Jeg trakk pusten

dypt da jeg forlot huset en april morgen for � kjenne lukten av v�r, og huske lukten av

v�r.� Jeg satt i timevis nede p� svaberget da vi bes�kte sommerhuset i juli, kun for � se

b�lgene sl� inn mot land. Da l�vet falt i september gikk jeg i parken for � l�pe rundt og

kaste det rundt meg.� Og jeg sto jeg helt stille og stirret opp mot

himmelen p� de vakre sn�flakene som jeg ikke kunne forst� hvordan verden kunne

produsere, da sn�en falt i desember.� Jeg f�lte meg lykkelig. Men allikevel litt ensom. Jeg

hadde f�tt nye, fantastiske venner, men jeg levde i min egen verden. �Og frykten for � bli

sviktet igjen var alltid der, s� jeg klarte aldri � binde meg til noen p� samme m�te.

Det spilte ingen rolle hva jeg gjorde, s� lenge det ga meg en f�lelse av tilfredstillelse,

tilstedev�relse,lykke eller oppn�else. Jeg begynte � fokusere p� det som var viktig for�

meg. Altfor ofte hadde jeg satt andre foran meg selv, og det var p� tide � gj�re noe med

all tenkningen min.� Det er lett � glemme seg selv. Etter s� lang tid hvor selvtilliten l� p�

bunn, m�tte jeg begynne � leve p� det som alltid hadde holdt meg oppe. Jeg fant mitt

st�rste v�pen i musikken. Jeg grep alle sjansene livet kunne gi meg. Alt jeg gjorde fra da

av, �var akkurat det jeg hadde lyst til. Jeg skulle ikke tvinge meg selv til noe som helst.

Fra da av, sluttet jeg � bry meg om ?flinke? naboforeldre som bare skulle fortelle meg og

min familie hvordan vi ikke passet inn. Jeg ville st� p� en scene, uavhengig om det var ti

eller tusen tilskuere, og sette pris p� at disse menneskene hadde kommet, kun for � se

meg. Og jeg ville ikke skuffe dem. Nei. For det var dette som gjorde meg lykkelig.

�

Og de som sviktet meg, til tross for mange s�vnl�se netter og tid jeg sl�ste p� t�rer,

fortjener en takk. For at de gjorde meg til den personen jeg er i dag.

09.feb.2012 kl.14:52 i Blogg
Ingen kommentarer

jeg husker den lange nattbussturen v�r. da vi s� ut av vinduet og sa ingenting. da bussen kj�rte feil og vi endte opp med � l�pe over motorveien. vi lo. vi kom hjem til meg og du hilste p� foreldrene mine som var kun i f�rt morgenk�pe. vi l� i sengen og s� p� nattehimmelen. nytt�rshimmelen. vi hadde bestemt oss for � sove, men vi snakket allikevel. jeg fortalte deg om hvor lenge foreldrene mine hadde v�rt sammen, og du sa; "da finnes det h�p for oss da."

til tross for at det aldri ble noe av oss, og at jeg tidligere p� kvelden hadde st�tt p� et t-banestopp og r�yket en joint da klokken slo tolv, var dette den beste nytt�rsaftenen noen sinne.

�